Mer informasjon ― Norsk

Urticaria viser seg ofte med intense, kløende, hevede svulster. Noen ganger er den ledsaget av hevelse i det underliggende vevet. Behandlingen innebærer først og fremst å unngå kjente triggere. Førstelinjemedisinering inkluderer nyere antihistaminer, som kan justeres opp til høyere doser om nødvendig. Andre medisiner, som eldre antihistaminer, H2‑blokkere, leukotrienreseptorantagonister, sterkere antihistaminer og korte kurser med kortikosteroider, kan legges til som ekstra støtte. Dersom urticaria vedvarer til tross for disse tiltakene, kan pasienten henvises til spesialist for ytterligere behandlinger som omalizumab eller cyclosporine.
Urticaria commonly presents with intensely itchy raised welts. It is sometimes accompanied by swelling of the underlying tissues. Treatment primarily involves avoiding triggers, if known. First-line medication includes newer antihistamines, which can be adjusted to higher doses if needed. Other medications like older antihistamines, H2 blockers, leukotriene receptor antagonists, stronger antihistamines, and short courses of corticosteroids can be added as extra support. In cases where urticaria persists despite these measures, patients might be referred to specialists for additional therapies such as omalizumab or cyclosporine.

Denne gjennomgangen skisserer de siste retningslinjene for behandling av urtikaria og gir ny forståelse av årsakene.
This review outlines the latest guidelines for treating urticaria and offers new understandings of its causes.

Second-generation H1-antihistamines (e.g., cetirizine, loratadine, fexofenadine), Omalizumab, Ciclosporin, and short courses only of systemic corticosteroids